24 november 2014

For mye treningsporno

Av: Charlotte Gundhus

– Jeg er skuffet over hvor lett pornokulturen infiltrerer treningsstoff, sa Kari Jaquesson under Gambits frokostdebatt om helse- og treningsstoff i media.

Flere i panelet mente mediedekningen bør ha mindre fokus på kropp og ekstremdietter.
For mye treningsporno
Over 60 fremmøtte bransjefolk, journalister, treningseksperter og andre interesserte deltok da Gambit H+K inviterte til debatt om helse- og treningsstoff i media, torsdag 20. november.
Helene Sandvig (NRK Puls), Hilde Schjerve (Dagbladet) og Kari Jaquesson (trim-personlighet) innledet om sitt syn på medienes dekning og egne erfaringer. De ønsket seg enda mer fokus på de helsemessige fordelene ved fysisk aktivitet, og mener dagens kroppsfokus skaper en avmaktsfølelse hos folk flest.
− Helse selger. Førstesiden i en løssalgsavis er en salgsplakat. At vi har treningsstoff på forsiden indikerer at det er interesse for det, sa Hilde Schjerve.
De tre innleggene gikk over i en paneldebatt med de tre, forsterket av Truls Raastad (professor NIH), Andrea Sjøvoll (Press) og Martin Norum (profilert PT). Steffen Fjærvik (Gambit) var debattleder.
− Å ta pulsen på helse, livsstil og folkeopplysning er veldig i tiden. Vi ønsker å gjøre forskning tilgjengelig for folk flest og ønsker å guide folk i informasjonsjungelen som er der ute, sa Schjerve fra Dagbladet.


Motivasjon eller porno?
Kari Jaquesson var den første superprofilerte trimpersonen i Norge, den første til å introdusere personlig trening og for mange selve Trimdronningen. Hun er skuffet over medienes fokus på kropp, og hvor lett pornokulturen også infiltrerer treningsstoff.
− Bilder blir alltid oppfattet som en sannhet. Man får jo en evig følelse av utilstrekkelighet. Det er hud overalt. Hvorfor kan man ikke vise noe annet enn hud? spurte Jaquesson.
− Det er et paradoks, for vi i media vil lage nyheter, sa Helene Sandvig.
− Media generelt prøver å gjøre aktivitet til noe avansert og fancy. Min drøm er å bevege massen, istedenfor å lage treningsstoff som får oss som trener, til å briske oss.
Hilde Schjerve var enig, og understreket at Dagbladet ikke ønsker å fremme et usunt kroppsideal, løfte fram det ekstreme eller å ha urealistiske kroppsidealer. Avisen ønsker å representere folk flest, spre treningsglede og fokusere på sunn kropp. – Vi er ikke perfekte, og jeg skal love dere at vi har lange diskusjoner om bildebruken i ulike oppslag, men jevnt over er vi veldig bevisste på å vise normale kropper, sa Schjerve.
WHO har fastslått at fedme er et av verdens største helseproblemer. Mellom to og seks helsemillioner i industriland går til å bekjempe livsstilssykdommer, og kun tre av ti nordmenn klarer å følge anbefalingene fra helsedirektoratet. Videre viser folkehelserapporten at en av fem lider av fedme.
− Når årsaken er inaktivitet og for høyt energiinntak må mediene ta sin del av ansvaret ved å sette søkelys på temaet og å bidra med informasjon, skape debatt og diskusjon, utdypet Schjerve.
 
Forførende helsestoff
Andrea Sjøvoll, leder av Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS, anklaget mediene for å skrive forførende helsestoff som skaper et usunt kroppsideal blant ungdom.
− Vi lever i en verden der det kun finnes en måte å se bra ut på. Det handler ikke lenger om å komme i form, men om se bra ut, og det blir vi minnet om hver eneste dag, sa Sjøvoll.
Ifølge Sjøvoll er en million unge misfornøyde med kroppen sin. Mange av dem våger ikke å dusje på skolen, av frykt for å få stygge kommentarer fra andre.
Hun fikk støtte av Truls Raastad, professor ved Norges Idrettshøgskole:


− Et kjapt mediesøk viser at VG og Dagbladet har hatt 14 ganger så mange saker om trening framfor fysisk aktivitet. Fra et folkehelseperspektiv trenger vi mer fokus på hverdagsaktivitet. Kropp og muskler er sekundært, sa Raastad.
Martin Norum syntes medienes vinklinger er et større problem enn å være avbildet i treningsklær, til tross for at enkelte bilder kan være på kanten til pornografiske.
− Enkelte mediesaker skaper frykt og usikkerhet ved bruk av tekststørrelse, farger og bildebruk. F.eks. «Test om du er i faresonen for å ha for høy fettprosent».
I tillegg mente han at en kildes troverdighet avhenger av utseende. En person som skal uttale seg om muskler ser troverdig ut hvis han har mye muskler. − Det er synd. Truls og jeg fremstår neppe som de mest troverdige ettersom det finnes folk med mer muskler enn oss, sa Norum.
 
Ber kildene ta kontroll
Selv synes ikke Truls Raastad at dagens kroppsfokus har sammenheng med helse, og mente ekspertene og særlig forskere bør brukes som kilder i større grad. Likevel mente han at det til syvende og sist er medienes ansvar, ettersom kildene ikke kan styre sakens vinkling, noe Schjerve var sterkt uenig i.
− Kildene kan absolutt påvirke hva slags vinkling flere saker får. To av våre eksperter stilte i vanlig tøy for å illustrere at treningen var lavterskel og kunne gjøres hjemmefra, poengterte Schjerve.
Kari Jaquesson trakk frem hvordan hun påvirket kvinnemagasinet Tara da hun skulle være på forsiden, men nektet å stille med bar mage.
Panelet var samstemte om at det er mye bra treningsstoff i media, men at man har et ansvar for å være bevisste på hva slags stoff man publiserer, for å være en motvekt til kroppsfokuset i sosiale medier.
− Stort sett er det veldig bra informasjon i mediene, men det er for mye, det er et mas, informasjonen er for spesifikk, sa Jaquesson.
− Det har blitt ekstremt, og vi vet at mange føler seg mislykket. Da må vi gjøre noe, drive misjonering og bruke gode kilder. Vi må være kreative og få folk til å reflektere litt, avsluttet Helene Sandvig.