5 februar 2013

Frokostdebatt samlet 70

Januar er høysesong for både nyttårsforsetter og sunnhetstips. Gambit tok debatten om helse- og treningsstoffet i media sammen med et engasjert panel og 70 deltakere.
Frokostdebatt samlet 70
Nærmere 70 journalister, treningseksperter og andre interesserte deltok da Gambit H+K inviterte til debatt om helse- og treningsstoff i media. Panelet fra venstre: Nina Schmidt (VG), Guri Solberg (TV2), Vibeke Larsen (DN), Yngvar Andersen, (Mykje Meir/NRK PULS) og Mads Kaggestad (Totalconsult/TV2) Til høyre debattleder Johan Wilskow (Gambit)



Mediene skriver daglig om helse- og treningsstoff, men hvordan skal leserne forholde seg til det de får servert i aviser, TV og blader? Hva er sant? Hvorfor er bildet så vinglete, innledet Anders Hall Grøterud fra Gambits faggruppe i Sports Marketing.


– Det massive presset helsejournalistikken legger på ungdommer er heftig, svarte Guri Solberg. – En 16-åring klarer ikke å skille rådene fra reelle treningseksperter som Yngvar Andersen i forhold det selvutnevnte eksperter, som bloggeren Fotballfrue, skriver om. Jeg tror ingen er tjent med saker om hvordan du burde være, sa hun.


- Men er det ikke dette leserne vil ha, ville debattleder Johan Wilskow vite.


– Utfordringen er at vi skal dekke alt, svarte VGs Nina Schimdt. 


– Våre lesere er både inaktive og aktive. Det er et kjempespenn fra oksygenopptak og proteinpulver til slankehistorier og lavkarbo. Ofte klikker man seg inn for å se pene damer, fortsatte hun.


– Det gjør jeg selv, fortsatte Guri Solberg. Men så føler jeg meg dårlig og mislykket etterpå fordi jeg ikke er ser sånn ut. 


Klasseskille
Flere i panelet mente den massive dekningen vil føre til et større klasseskille mellom dem som trener og har kontroll på kroppen sin og dem som ikke har det. Samtidig sa Vibeke Larsen i Dagens Næringsliv at avisen ikke føler et ansvar for å få folk i form. 


– Vi føler ikke et ansvar for det, men for å drive god journalistikk etter de samme prinsippene som annen journalistikk. Saker om prestasjonsforbedring og vitenskapelig treningsstoff appellerer til vår lesergruppe, sa Larsen.


Freak show
Mads Kaggestad i TV2 mente vinklingen i mediene skaper vrangforestillinger og stigmatiseringer. Både han og Guri Solberg etterlyste en mer nøktern tilnærming. 


– Jeg synes det er bra med fokus på helse fra et næringslivperspektiv, men slik det er i dag fokuseres det kun på toppledere og ekstremistene, sa Kaggestad. 


– På den ene siden er det underholdende, på grensen til «freak show», men samtidig lurer jeg på hvordan staben reagerer når de ser dette trenings- og konkurransefokuset fra lederne sine. Er det dette som inspirerer ansatte til å yte bedre på jobb og trene mer, spurte han. 


– Jeg vet at arrangører av turrenn som Birken fortviler over at deres deltakere er stigmatisert som gærninger. Birkebeinerhelgen er en kjempemorsom opplevelse, men det fokuseres kun på «gærne birkendeltakere», sier Kaggestad som også mente mediene burde skrive mer om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. 


– Det er en eksplosjon i psykiske lidelser blant unge mennesker. En debatt rundt den psykiske effekten av trening blant ansatte som er en del av et lag og kommer i form burde stått i sentrum, sa han.


Yngvar Andersen viste til at sykdommer relatert til livsstil forårsaker mellom 70 og 80 prosent av norske dødsfall og sa seg enig med Kaggestad. Samtidig utfordret han mediene til å fjerne de mest tabloide sakene, og heller vektlegge ekspertrollen i større grad. 


Både VGs Nina Schmidt og DNs Vibeke Larsen hevdet de er på god vei allerede. Imidlertid ser de seg nødt til å ivareta leserens interesser. 


– Leserne vil ha flat mage, sa Schmidt.  


– Ja, men jeg tror du vet hva jeg mener, fortsatte Andersen, det handler om å ta bort de mest ekstreme vinklingene og gi mer realistiske råd. Det krever imidlertid at vi som brukes som eksperter blir flinkere til å uttale oss kortere og mer fengende. Her tror jeg flere forskere kan komme på banen enn det de gjør i dag, sa Yngvar Andersen.


– Vi vil ha flere gode kilder. Jeg skulle for eksempel gjerne hørt mer fra bransjen, slik at vi vet hvem vi kan snakke med, sa Schmidt.  


Svart-hvitt journalistikk
I følge Mads Kaggestad preges journalistikken av motpoler. Økt kroppsfokusering, artikler om sykelig sunnhet og supermosjonister kan være med på å heve terskelen for aktivitet. Dette engasjerte publikum i salen. 


– Aldri før har vi kunnet lese så mye om sykling og sykkelsport i media. I samme periode er antall barn som sykler halvert. Foreldre bør skjerpe seg og sykle med barna til skolen i stedet for å prioritere egen Birkentrening, kommenterte Hulda Tronstad fra Syklistenes Landsforening. 


Dagens Næringsliv har de siste årene redusert antall saker om supermosjonisten og rettet søkelyset mot folkehelsen i større grad. Kaggestad fulgte opp: 


– Kunne vi truffet flere ved å vinkle om sakene? Inspirert flere nordmenn til å komme i form? 


– Vi har lest nok om hjerteflimmer og treningsskader til å se at trender kan snu. Fremover tror jeg yoga og golf kan få en renessanse. Og tjukkasgjengen har nådd 21.000 medlemmer. Forsetter de slik kan de utgjøre en reell kraft i folkehelsen, avsluttet Andersen.