5 november 2012

Hva er god sportsjournalistikk?

Torsdag 1. november inviterte Gambit H+K til debatt om sportsjournalistikk. Over 40 sportsjournalister og andre sportsinteresserte venner av huset deltok på arrangementet, hvor følgende spørsmål ble stilt; Hvor går grensen mellom negativ og kritisk sportsjournalistikk? Og hva er egentlig god sportsjournalistikk?
Hva er god sportsjournalistikk?
Et debattpanel bestående av (f.v) Halvor Lea, Olympiatoppen, Bertil Valderhaug, Aftenposten, Espen Graff, Norges Skiforbund, Reidar Sollie, Norske Sportsjournalisters Forbund og Knut Espen Svegaarden, VG, gav publikum en pekepinn på hvilken retning sportsjournalistikken beveger seg i.


- Sportsjournalistene skriver om et fagfelt som mange er opptatt av. Det er mye følelser knyttet til sakene, innledet Espen Graff.


- Nivået på sportsjournalistene er vel kanskje ikke så høyt som i andre redaksjoner? ville debattleder Johan Wilskow vite.


- Tvert i mot, mente Graff. - Norske sportsjournalister er lederne i forhold til utvikling av faget. Historien viser at de flinkeste sportsjournalistene er hentet inn i ulike redaksjoner.


- De jobber fort, tenker fort og er fleksible, fortsetter Valderhaug.


Aftenpostens sjef roste VGs for avisens evne til å kjøre egne saker og være etterrettelige, mens Knut Espen Svegaarden trakk frem Aftenpostens kommentarjournalistikk som nyskapende.


Klikktyranni
Svegaarden var imidlertid oppgitt over dagens fokus på å være først ute. En utvikling som både hemmer journalisten og den faglige utviklingen.


- Besettelsen av å skulle være først ute går ut over kvaliteten. Er det viktigst å være først, eller at det er riktig, spør jeg alltid. Stadig oftere blir svaret «først». Vi er vi midt i en medierevolusjon. Dette er den største utfordringen; klikktyranniet. Det handler mye om å spy ut saker, klippe og lime fra andres stoff og så vidt henvise. Det gjør at motivasjonen for å produsere egne saker og sette agendaen går ned, sa «Svea».


Panelet var langt på vei enige om at nettavisene drar journalistikken i en uønsket retning der antall klikk blir viktigere enn kvalitet. Under London-OL hadde Aftenposten femdoblet trafikk på hjemmesiden, men saken med flest treff var Linn Jørum Sullands neongule sports-bh som var godt synlig under drakten. Saken hadde utspring i kommentarer på Twitter.


- Dette utgjør den største trusselen til sportsjournalistikken, utbrøt Halvor Lea. Vi drar stadig mer i retningen av Se og Hør. Det har ingenting med sport å gjøre!


Avsløring av doping
Granskende journalistikk kunne vært den naturlige motpolen til dette, men her hadde panelet ulike erfaringer.


- Før man for eksempel insinuerer at utøvere har dopet seg, bør man være på meget tung grunn, sa Bertil Valderhaug og henviste til drapstruslene han fikk fra Estland, da han skrev en kommentar om langrennsløperen Andrus Veerpalus plutselige gode prestasjoner.


I følge Svegaarden er vi opplært til at nordmenn er rene. Av den grunn stiller ikke journalistene seg like kritisk til utøverne. Kulturen i Norge har vært streng, og kunnskapen om hvordan man skal bli god er stor, fortsatte han.


Reidar Sollie mente det ikke er sportsjournalistenes ansvar å utøve granskende journalistikk innen doping, men å stille de gode spørsmålene. Valderhaug fulgte opp:


- Når f.eks. Dag Otto Lauritzen svarer nei på spørsmålet om han noen gang har brukt doping, bør en god journalist følge opp. Man kan for eksempel spørre: Hvordan kan det ha seg at nesten alle du slo, da du vant en fjelletappe i Tour de France har innrømmet eller er tatt i doping? Slike oppfølgingsspørsmål er viktig og utgjør mye av forskjellen på god og dårlig sportsjournalistikk, avsluttet Bertil Valderhaug.


Publisert  05.11.12